Helvetesuka dag 2: Det er nå helvete for alvor starter

handstand

Trøtt, trøtt og atter trøtt. Sliten, støl og såre muskler. Vil sove litt lengre. Bare fem minutter til. Det kan ikke skade. Bare fem minutter til. Det var veldig behagelig å ligge under dyna nå. Varmt og godt. Skal jeg trykke på slumreknappen? Nei, ikke faen! Jeg skal være rå og sprette opp av senga. Følge opplegget som planlagt. Tre ut av komfortsonen. Ignorere stølheten i musklene. Glemme at jeg er trøtt, har poser under øynene og ser ut som en knarker på avrusning. Spise frokost. På med treningstøy. Ut i kulda. Kjenne vinden og snøen piske mot ansiktet. Våkne. Starte dagen. Rise and shine!

Dette var de første tankene som svirret i hodet da vekkeklokken fyrte av som en rakett klokken 05 i dag tidlig. Fristelsen for å trykke på slumreknappen – å få noen ekstra minutter etterlengtet søvn – var særdeles stor. Men heldigvis fikk jeg vridd tankesettet i en mer positiv og konstruktiv retning. Å gi tapt på dag to av helvetesuken – for noen usle minutter med søvn – ville vært pinlig. Råskap er nøkkelordet for uken. Når ting er alt annet enn komfortabelt, skal man ta frem dette kraftuttrykket å hente energi og motivasjon til å fortsette. Gi på litt ekstra. Løpe litt fortere. Løfte litt tyngre. Ta de ekstra repetisjonene. Råskapen i tankesettet skal flytte grenser, gi et mentalt boost og få ut det iboende potensialet.

råskap

Under morgenøkten ble kraftuttrykket råskap helt avgjørende for min del – noe som jeg teipet på armen. Vanligvis pleier jeg å løpe fire til seks bakkeløp på St. Hanshaugen, men denne uken er skapt for å dra på litt ekstra. Derfor kjørte jeg en økt med totalt 10 bakkeløp, etterfulgt av 50 burpees. Syre fra topp til tå. Motbakkeløp er en utmerket – men brutal – måte å forbedre kondisjonen på, hovedsakelig fordi man raskt kommer opp i puls og en høy intensitetssone. I tillegg er denne type trening langt mindre belastende for knær enn det å løpe flatt/nedover. Ikke siden Oslos Bratteste i slutten av september har jeg vært så utslitt og på felgen. De siste løpene og repetisjonene ble en krig mot melkesyren som brant i beina, og mot den indre stemmen som aller helst ville at jeg skulle legge meg ned i snøen å hvile. Når ting virkelig begynner å bli hardt og jævlig, tenker jeg alltid på Bertrand Larssens sitat: «Nå er det ubehagelig, nå er det smertefullt. De fleste hadde gitt seg her, derfor fortsetter jeg».

Programmet for dagens andre økt (styrke: rygg, triceps og oblique) så slik ut:

* Oppvarming 10 minutter på mølle, etterfulgt av dynamisk stretching

* 5 trisett med chins, smal dips og roing i maskin

* 4 supersett med smalbenk og markløft

* 4 supersett med triceps extention og roing med kabler

* 10 minutter koordinasjon- og calisthenics-terping

* 3 trisett med motsatt pec dec, smal push ups på kettlebell og side leg raise

Dette gir en glidende overgang til modus – som var dagens hovedfokus. Modus kan defineres som den tilstanden som setter deg i stand til å prestere optimalt. Hvilke modus som fungerer best, er en individuell sak. Dette er noe som må trenes på og utvikles. Noen mennesker presterer best når de er nervøse og spente i kroppen, mens andre må være rolig og avslappet. Usain Bolt er et tydelig eksempel. For at han skal være på tå hev før en konkurranse, må han gjøgle, danse og gi publikum et show før startskuddet går. Hva er ditt ideelle modus for å prestere optimalt? Og hvordan skal du komme inn i akkurat dette moduset når du ønsker det? For å finne svar på disse spørsmålene, kreves det trening og refleksjonsarbeid. Tenk på ting som har skjedd i livet ditt. Plukk ut en spesiell situasjon da prestasjonen var optimal, og alt gikk på skinner. Det kan ha vært en jobbpresentasjon, en eksamen, en fotballkamp, et skiløp, et sykkelritt, ja, egentlig hva som helst. Hvordan var tilstanden din? Nervøs? Rolig? Aggresiv? Og hvordan var oppladningen dagene, timene og minuttene før? Ved hjelp av slike spørsmål kan en til slutt komme frem til et tilnærmet optimalt prestasjonsmodus.

I de kommende dagene blir det helt avgjørende at jeg klarer å skifte mellom ulike modus for å spare energi og krefter. Når jeg leser, trener eller gjør annet konsentrasjonsarbeid, skal jeg være 100 prosent fokusert. Men å være i et «på»-modus hele tiden vil til slutt tappe deg fullstendig for krefter, så viktigheten av å hvile og koble av med kvalitet blir betydningsfullt. For det er først nå helvetesuka starter. Det er nå – etter fire harde økter og litt mindre søvn enn vanlig – at kroppen sender ut signaler at den er sliten og trøtt. Det er da man skal ta frem råskapen, viljen og gutsen.

2 thoughts on “Helvetesuka dag 2: Det er nå helvete for alvor starter

  1. Tilbaketråkk: Helvetesuka dag 7: En uke jeg vil huske på godt og vondt | Personlig trener Asbjørn Moe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.