Veien mot maraton: Når troen starter å briste

Når ting ser mørkt ut er det på tide å minne seg selv om målet, mobilisere, skape positiv energi og få tilbake troen på at det kan gå.

Photo 25.08.14 20 32 51For det ser ikke veldig lyst ut for øyeblikket. Kneet verker, lysten til å løpe er uutholdelig, og rådene fra fysioen vonde å ta til seg: Ingen løping, ingen tung og langvarig belastning. Knallharde ord. Klar beskjed. Ingen nåde! Hvorfor nå – mindre enn én måned før årets store mål. Drømmen om å gjennomføre, finne flyten, trøkke på gjennom Oslos gater, ta seg helt ut, legge seg ned etter målgang, klappe seg selv på skulderen og tenke tilbake på alle timene som er lagt ned, alle forberedelsene, alle treningsøktene – både de tunge og de komfortable – og ikke minst målsettingen som ble utformet en grå og nitrist dag i mars. Er det virkelig en simpel kneskade som skal ødelegge og legge maratondrømmen 2014 i grus? Det er nå når ting ser mørkt ut en må mobilisere, snu det negative til noe positivt, finne tilbake til gløden, vekke til live ny energi, gønne på, trene smart og minne seg selv på målet man jobber mot.

Når hodet begynner å henge, motet starter å briste og troen sakte forsvinner, ser jeg ned på sykkelstyret. Jeg ser ned på ordene og datoen som minner meg på målet jeg trener mot. Det gir meg lyst til å fortsette sykkelturen opp de bratte bakkene mot Tryvannstårnet – selv om jeg i stedet mye heller kunne tenke meg å løpe en langtur i marka med innlagte fartsstigninger. Men statusen for øyeblikket tilsier at jeg ikke kan gjøre det uten smerter. Å løpe provoserer og gjør skaden enda verre. Kjedelig? Ja! Frustrerende? Ja, men det er en realitet jeg må forholde meg til. Selv om det ser mørkt ut, så gjør skaden meg enda mer sugen og revansjelysten til å oppnå målet om å gjennomføre Oslo Maraton på under fire timer. Det kommer til å gjøre vondt – kanskje blir det et rent helvete, men det er bare noe jeg må forberede meg på mentalt.

Å minne seg selv på hva man jobber mot, hva man slåss for, og hva en vil oppnå, er vesentig i hele reisen mot en målsetting – fra start til slutt. Men kanskje ekstra viktig er det i de fasene hvor ting begynner å gå tungt. I de periodene hvor motbakkene blir lengre og seigere, beina går treigere, og troen på målsettingen daler i takt med aksjekursen til Norwegian. Hvis en luntrer unna det å minne seg selv om hva man jobber mot, vil en på et eller annet tidspunkt bli dratt tilbake til komforten. Denne motivasjonsteknikken ble jeg først introdusert for da alpinist Kjetil Jansrud trente seg opp etter korsbåndsoperasjonen i 2013. Han klistret opp en lapp ved knebøystativet på Olympiatoppen med sin personlige målsetting. Ett år senere tok han OL-gull i Sochi. «Jeg lever i trua, og har trodd på dette helt siden skaden», uttalte han etter gullbragden i Russland. Minner man seg selv ofte nok på målsettingen, så vil man også etter hvert begynne å tro på den selv. Og når troen, gløden og energien er tilstede, vil en også yte det lille ekstra, kjøre på enda hardere og gjøre flere av de riktige valgene i forberdelsesfasen. Men hvordan bruker man teknikken i praksis?

Mulighetene er mange, men i bunn og grunn handler det om å ha noe som daglig minner deg på hva du jobber mot, og ikke minst noe som får deg til å tenke igjennom hvorfor dette er viktig for deg. Å henge et bilde over senga, en lapp på badet, feste klokken på motsatt arm, eller å skifte farger på skolisene er bare noen få eksempler. For meg funker det å skrive navn og dato på det jeg jobber mot på en sportstape å feste den på underarmen – eller for øyeblikket på sykkelstyret. Det handler om å ha noe i synsfeltet når du trenger det som mest. Noe som vekker råskapen i deg, noe som får kontakt med følelsene, noe som får deg til å gi på litt ekstra når du er sliten, noe som får deg til å ta flere av de riktige valgene, noe som gir deg et mentalt boost og får deg til å overvinne smerten.

Å jobbe mot et mål er en uforutsigbar reise. I perioder går alt på skinner, tingene flyter og overskuddet bruser. I andre faser møter man motgang, utfordringer og hinder på veien. Alt dette er en del av reisen. Uansett så handler det om å holde motet oppe i alle fasene og ikke la troen briste. Målet er motivasjonsboosteren og den mentale motoren som får deg til å holde koken. Minn deg selv derfor ofte på hva du jobber mot!

One thought on “Veien mot maraton: Når troen starter å briste

  1. Tilbaketråkk: En 42 kilometer lang reise gjennom himmel og helvete | Personlig trener Asbjørn Moe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.