Veien mot maraton: Når viljen er sterkere enn fornuften

Tid leger alle sår, sies det. Problemet er bare at jeg ikke har nok tid.

maraton

Nå er det bare 10 dager igjen. Om litt over 240 timer står jeg på startstreken til mitt første helmaraton. Det er snart en måned siden venstrekneet slo seg i vranglås, og siden da har jeg ikke hatt mulighet til å løpe en eneste kilometer på grunn av smertene. Det føles ut som om noen stikker en kniv inn i kneleddet og vrir den rundt hver gang jeg prøver å jogge. Knekker gjør det også. Plagene ser ut til å være en god blanding av overbelastningsskaden runner´s knee og slitasje på den laterale menisken. Rådene fra legen og fysioterapeutene er like: «Du bør aller helst ikke løpe maraton! Hadde du hatt en måned ekstra til å restituere og komme over skaden, hadde det derimot vært realistisk». Likevel klarer jeg ikke å ta til meg disse ordene, selv om det strider mot all fornuft. Jeg skal stille til start, og jeg skal løpe så langt kneet holder – koste hva det koste vil. Lurt? Sannsynligvis ikke, men for meg er det helt umulig å gi opp målsettingen når jeg er så nærme. For det er et eller annet som skjer mentalt når man får startnummeret på brystet og adrenalinet bruser i kroppen. Alle som har et snev av konkurranseinstinkt vet hva jeg snakker om. Riktignok er det bare en konkurranse mot meg selv, men det er et motivasjonsboost som holder i massevis. Konkurranse er konkurranse!

Men akkurat nå er viljen sterkere enn fornuften. Selvfølgelig ville det mest fornuftige være å følge legens råd: Droppe maraton 20. september og heller prioritere hvile og restitusjon. Likevel er motivasjonen og lysten på å delta enda sterkere. For jeg tenker det er bedre å stille til start, prøve og eventuelt feile, enn å stå på sidelinjen og angre på at jeg ikke ga det en sjanse. Å gi opp et mål som jeg har brukt over 500 timer på så langt i år, ser jeg på som et gedigent nederlag. Slik som jeg vurderer det nå, så har Oslo maraton gått fra å være en fysisk utfordring, til å bli en mental fight. Det jeg vet for øyeblikket er at smertene i kneet kommer etter 10 minutter med løping. Etter løpeskjema er det da enda over tre timer igjen til mål. Det kommer til å bli en fight mot smertene, mot stemmen i hodet som sier stopp og som vil gi seg. Hvor lenge jeg holder ut krigen, vil tiden vise. Men så lenge jeg vet at jeg prøvde, ga alt til siste slutt, så er jeg fornøyd.

maraton1Som en del av ”rehab-programmet” frem mot konkurransedagen, har jeg fem punkter som jeg prøver å gjennomføre hver dag for å lege skaden: 1) 10-15 min foam-rolling, 2) stretching, 3) sirkulasjonstrening (sykling, roing, svømming), 4) styrke, og 5) mental trening. Den mentale biten kommer til å bli avgjørende. Jeg skal ikke utdype dette så mye nå, men det omhandler visualisering av ulike situasjon under løpet, hvordan jeg skal kommunisere med meg selv underveis (indre dialog), men ikke minst det å finne riktig modus. I tillegg har programmet en nedtrappingsplan. Denne uken starter jeg å kutte i treningsvolum ned til 75 prosent av normal treningstid (cirka 15 timer), og 50 prosent av normal treningstid neste uke (cirka 10 timer). Dette for å bygge overskudd frem mot den store dagen.

Oslo Maraton 2014 kommer til å bli den mest utfordrende fysiske og mentale prøvelsen jeg noen sinne ha hatt. Garantert! Erfaringer fra Bertrands ”Helvetesuke” kommer til å bli nyttige. Jeg skal klistre på meg startsnummeret på brystet, stille til start, gå i krigen mot meg selv og smertene og løpe det beina tåler. Går det ikke, så går det ikke. Men jeg skal i det minste gi det en sjanse. For akkurat nå er viljen sterkere enn fornuften. Go hard!

 

4 thoughts on “Veien mot maraton: Når viljen er sterkere enn fornuften

  1. lykke til! Røk på samme «smellen» i fjor, var full stopp etter 27 km, men kranglet meg i mål. Resultatet: kunne løpe igjen i februar. Verdt det? Definitivt! Go hard, or go home!

      • ibux! tape fungerer også,og varmebalsam (sånn mynte-greie). Sykle i stedet for løping som avlastning, samt 3 styrkeøvelser som hjalp meg veldig. 1: der du står med tåballene på et trappetrinn og vipper opp og ned til du ikke gidder mer (trener leggen) 2: stå på tvers på et trappetrinn og «fall ut» med kneet (styrker leddet rundt kneet) 3: fotbladet oppå en yogamatte (sammenrullet), og så står man i tilnærmet pushupstilling. All tyngde på det skadete benet, senk kneet ned mot gulvet og opp igjen 25×3 ganger.

  2. Tilbaketråkk: En 42 kilometer lang reise gjennom himmel og helvete | Personlig trener Asbjørn Moe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.